Diksmuide
|
Vertikal skillelinje
er en liten by som ligger i provinsen Vest-Flandern. Opprinnelsen går tilbake til det 9. århundre, da den frankiske bosetningen Dicasmutha ble grunnlagt nær Yser-elven og fikk byrettigheter på 1100-tallet. Gjennom århundrene har Diksmuide lidd mange kriger. Fra krigene på 1400-tallet mellom Nederland, Frankrike, Spania og Østerrike, til hekatomben under første verdenskrig.
16. oktober 1918 begynte kampene med tyske tropper. Som et resultat av ødeleggende angrep og bombinger led Diksmuide samme skjebne som Ieper, med bare ruiner igjen av byen. I 1920 startet en møysommelig gjenoppbygging i et forsøk på å gjenopprette byen til sitt tidligere utseende.
Til å være en liten by finnes det noen virkelig interessante attraksjoner her, som for eksempel kirken St. Nicholas, rådhuset, et lite beginerhus og bygningen av det tidligere fiskemarkedet. |
De mest imponerende stedene er imidlertid de som minner oss om om marerittet fra første verdenskrig. Det ekstraordinære Ijzer-museet, som huser 22 etasjer med krigsutstillinger, de mørke dødsgravene der belgiske soldater levde og døde i flere år, og den tyske krigskirkegården Vladslo.
ST. KIRKE Nikolas
1089- Diksmuide blir et selvstendig sogn.
|
1144- kirken St. er bygget Mikołaja.
1333- romańska kaplica zostaje zniszczona w pożarze, w jej miejsce powstaje gotycki kościół halowy. 1566- zebrane w kościele skarby przetrwały ataki ikonoklastów. |
1668- nok en brann i kirken. Odbudowana wieża kościoła uzyskuje obecny kształt.
1919- odbudowa zniszczonego kościoła. 1940- po ciężkim bombardowaniu z kościoła św. Mikołaja pozostają tylko ściany. |
Den nåværende kirken er en rekonstruksjon av en gotisk bygning med et utsmykket tårn fra 1600-tallet. Gjennom århundrene har kirken huset mange praktfulle kunstverk, som sakramentarium (1614), døpefonten (1626), korbodene og maleriet av Jacob Jordaens (1644), som er en del av hovedalteret. Dessverre ble skattene som klarte å overleve ikonoklasttiden ødelagt under kraftig bombing i 1940. Den praktfulle døpefonten er en kopi av den som ble laget i 1626 av Jan van der Carre for sognekirken i Diksmuide.
Begynnelse
På 1200-tallet isolerte lekkvinner seg fra resten av samfunnet for å leve selvstendige liv. De etablerte sin egen beginerkloster på den myrlendte nordlige kanten av Diksmuide. Det var et kapell, en sykestue og flere bolighus. Charteret fra 1697 utgjorde en oppførselskodeks og presenterte detaljer om livet til det lukkede beginersamfunnet. Forsamlingen ble ledet av den såkalte elskerinnen. Umiddelbart etter ankomst til beginerklosteret avla beginerne løfter om kyskhet og lydighet.
Kvinnene som bodde i beginerhuset tok seg av syke, underviste i religion og laget blonder. Etter første verdenskrig ble beginerhuset fullstendig gjenoppbygd, basert på gamle planer. Dessverre har beginerne forsvunnet. I dag eies beginerhuset av organisasjonen De Lovie og er bebodd av mennesker med psykiske funksjonshemminger.
Diksmuides historie under første verdenskrig
|
Ijzer-museet |
Vertikal skillelinje
Det opprinnelige tårnet ble bygget i 1930 som et krigsminnesmerke dedikert til soldater som døde på den vestflamske fronten under første verdenskrig. I mange år ble tårnet ansett som et symbol for flamske nasjonalister. I 1946 ble den sprengt i luften under mystiske omstendigheter. opp i luften.
|
I 1965, etter 13 år, ble byggingen av et nytt storslått monument fullført. Det 84 meter høye tårnet, det høyeste fredsmonumentet i Europa, huser et interessant museum (Krig, Fred, Flamsk Frigjøring). Mange krigsutstillinger, som våpen og uniformer, er samlet i 22 etasjer. Historiske bilder viser lidelsene til soldater og sivile. Museumsomvisningen starter med en tur til toppen av bygningen. Fra terrassen er det en fantastisk utsikt over hele regionen fra Nieuwpoort til Passchendaele, Ypres, Poperinge og Ploegsteert.
Tårnet ligger langs Yser-elven i Diksmuide, er den dekorert med bokstavene AVV-VVK (Alt for Flandern-Flandern for Kristus), foran inngangen er det en inskripsjon Ikke mer krig. Museets motto er: Hva er igjen av livet? Hva er igjen av landet?
Tårnet ligger langs Yser-elven i Diksmuide, er den dekorert med bokstavene AVV-VVK (Alt for Flandern-Flandern for Kristus), foran inngangen er det en inskripsjon Ikke mer krig. Museets motto er: Hva er igjen av livet? Hva er igjen av landet?
|
ADRESSE:
IJzerdijk 49 , 8600 Diksmuide |
BILLETTPRIS:
8 euro |
ÅPNINGSTIDER:
Januar–februar–mars–oktober–november–desember: fra 9:00 til 17:00
(Lørdag, søndag og helligdager: fra 10:00 til 17:00)
April–mai–juni–juli–august–september: fra 9:00 til 18:00
(Lørdag, søndag og helligdager: fra 10:00 til 18:00)
Stengt 24.25/31/31 Desember, 1/2 januar + 3 uker etter jul.
Siste inngang én time før stenging.
Januar–februar–mars–oktober–november–desember: fra 9:00 til 17:00
(Lørdag, søndag og helligdager: fra 10:00 til 17:00)
April–mai–juni–juli–august–september: fra 9:00 til 18:00
(Lørdag, søndag og helligdager: fra 10:00 til 18:00)
Stengt 24.25/31/31 Desember, 1/2 januar + 3 uker etter jul.
Siste inngang én time før stenging.
1914–1918 Dødens skyttergraver
Dette er et spesielt sted som minner oss om hekatomben fra første verdenskrig, som rammet Diksmuide på en spesiell måte. Byen, som befant seg på frontlinjen, ble, i likhet med Ypres, nesten fullstendig ødelagt av tyske tropper.
Dødsskyttergravene, som fortsatt eksisterer i dag og ligger langs Ijzer-elven, bare 100 meter fra fiendens skyttergraver, er den siste gjenværende delen av festningssystemet fra første verdenskrig.
I dag er disse flere hundre meterne med festningsverk en påminnelse om krigens redsler; hundre år gamle sandsekker, herdet til stein og som sikret smale skyttergraver, markerte stedet der belgiske soldater bodde og døde i fire år.
Dødsskyttergravene, som fortsatt eksisterer i dag og ligger langs Ijzer-elven, bare 100 meter fra fiendens skyttergraver, er den siste gjenværende delen av festningssystemet fra første verdenskrig.
I dag er disse flere hundre meterne med festningsverk en påminnelse om krigens redsler; hundre år gamle sandsekker, herdet til stein og som sikret smale skyttergraver, markerte stedet der belgiske soldater bodde og døde i fire år.
|
ADRESSE:
Dodengang, Ijzerdijk 65 BILLETTPRIS: 4 euro
|
ÅPNINGSTIDER:
1. april–15. november, kl. 10.00–18.00 16. november–31. mars, tirsdager og torsdager 9.30–16.00 Siste inngang en halvtime før stenging |
|
Tysk kirkegård
krig Vladslo |
Vertikal skillelinje
omtrent tre kilometer fra byen Vladslo, nær Diksmuide i Belgia, ligger hvilestedet til tyske soldater som døde i første verdenskrig.
|
«Soldatsgraver er de største fredspredikanter»
Albert Schweitzer, vinner av Nobels fredspris
Albert Schweitzer, vinner av Nobels fredspris
Ved slutten av første verdenskrig var det 678 tyske militærkirkegårder i Belgia, hvor 134 000 falne tyske soldater ble gravlagt. I 1925 ble antallet kirkegårder redusert til 128, og til slutt, i henhold til en internasjonal avtale, ble det opprettet fire kirkegårder i byene Hooglede (8 246 falne soldater), Langemark (44 249 falne, inkludert 25 000 i en massegrav), Menen (47 864 falne) og Vladslo (25 645 gravlagt).
Gravplass Vladslo, i likhet med andre tyske kirkegårder, står i klar kontrast til engelske og amerikanske kirkegårder. Det er ingen stolthet over helter, ingen høytidelige slagord; det er tydelig at dette er en kirkegård for de beseirede. Mørke steinheller, hver inngravert med navn, etternavn, militære ranger og dødsdatoer til tjue soldater.
Den dystre stemningen forsterkes ytterligere av skulpturen av triste foreldre. Käthe Kollwitz berømt tysk skulptør hvis yngste sønn Peter ble drept i nærheten Diksmuide 23. oktober 1914. Denne skulpturen symboliserer smerten og lidelsen til alle foreldre som mistet barna sine i krigen. Peter ble gravlagt i en av gravene overfor monumentet. Kollwitz.
Det er et museum i nærheten av kirkegården Käthe Kollwitz, som forteller historien om sønnen Peter, en ung soldat som døde noen dager etter ankomsten til Diksmuide. Det finnes også en historie om Käthe, den berømte tyske skulptøren, om lidelsen etter sin elskede sønns død, og pasifismen som manifesterte seg i verkene hennes skapt i Tyskland på 1930- og 1940-tallet. I 1942, barnebarnet Käthe, Peter falt på den russiske fronten, hun døde selv 22. april 1945, uten å se slutten på krigen hun hatet så mye.
Den dystre stemningen forsterkes ytterligere av skulpturen av triste foreldre. Käthe Kollwitz berømt tysk skulptør hvis yngste sønn Peter ble drept i nærheten Diksmuide 23. oktober 1914. Denne skulpturen symboliserer smerten og lidelsen til alle foreldre som mistet barna sine i krigen. Peter ble gravlagt i en av gravene overfor monumentet. Kollwitz.
Det er et museum i nærheten av kirkegården Käthe Kollwitz, som forteller historien om sønnen Peter, en ung soldat som døde noen dager etter ankomsten til Diksmuide. Det finnes også en historie om Käthe, den berømte tyske skulptøren, om lidelsen etter sin elskede sønns død, og pasifismen som manifesterte seg i verkene hennes skapt i Tyskland på 1930- og 1940-tallet. I 1942, barnebarnet Käthe, Peter falt på den russiske fronten, hun døde selv 22. april 1945, uten å se slutten på krigen hun hatet så mye.